Fortellinger fra IFLAs komiteer

Cataloguing

Unni Knutsen

Min seksjon er tungt inne på standardsiden. Blant våre standarder finner du ISBD (International Standard Bibliographic Description), de internasjonale katalogiseringsprinsippene, Names of Persons, Anonymous Classics og FRBR (Funksjons-krav for bibliografiske poster).
Siden seksjonen har et stort ansvarsområde, er de to møtene under konferansen tettpakket med innhold og rapporteringer. Alle forventes å bidra. Mitt bidrag er at jeg er med på å plukke ut de faglige presentasjonene til våre sesjoner. Dette året hadde vi en sesjon vi kalte «Sharing is caring».
Ellers er jeg også en av tre redaktører for Metadata Newsletter, som er en fusjon av de tidligere nyhetsbrevene til Bibliography Section, Cataloguing Section and Subject Analysis and Access Section. Tradisjonen tro hadde vi et eget redaktørmøte under konferansen for å planlegge de kommende utgivelsene.
Unni Knutsen

Literacy and reading

Linn T. Sunne

I fjor deltok jeg på mitt første IFLA-møte i Ohio. Det var stort, det var forvirrende, og det tok tid før jeg egentlig skjønte hva dette var for noe. Det var mye inspirasjon å hente, mange foredrag og tusenvis av bibliotekfolk fra hele verden. Heldigvis var det flere der fra Norge som kunne guide oss nykommere litt. Det var slik Jorun Systad dyttet meg vennlig inn på et seksjonsmøte som virket interessant.
Kort fortalt: Jeg meldte min interesse, og Norsk Bibliotekforening nominerte meg. Slik ble jeg valgt inn i Literacy and reading-seksjonen under årets IFLA-møte. Seksjonen jobber med å promotere og utvikle leseaktiviteter i bibliotekene. Det jobbes med at alle skal ha tilgang til å lese og skrive funksjonelt, uavhengig av sosial klasse, kulturell bakgrunn, alder og medium.
En kort kommentar til ordet literacy, som ikke har et tilsvarende ord på norsk. Literacy handler om å være en funksjonell leser og skriver, og det handler om tekstkultur. Selv ville jeg foretrukket å innarbeide litterasitet som norsk term, og bygge en felles forståelse for dette i stedet for lange forklaringer.
På bloggen vår literacymatters.org.au finner du rapporter, artikler og leseprosjekter. Terskelen for å dele er lav, og dersom dere har gode lese- eller skriveprosjekter – ta kontakt! Jeg er behjelpelig med å oversette.
Jeg var tilstede på det ett av to møter i seksjonen, og opplevde at ting kanskje gikk saktere enn jeg hadde tenkt. På møtet var de fleste av seksjonens medlemmer og en god del observatører. Vi har ulike morsmål og kommer fra ulike kulturer, så diskusjoner kan ta tid. Vi diskuterte blant annet logo, og den samme logoen fungerer ulikt i ulike land. Nå jobber vi med temaet Literacy in the Workplace. Hvis noen vet om norske prosjekter innenfor dette, er jeg takknemlig for å høre fra dere.
Det er fort gjort å føle seg liten når en er omgitt av bibliotekfolk og forskere fra hele verden. Men en kan også snu på det og se på det som at en er del av noe stort, noe som er større enn seg selv og det enkelte bibliotek. Her kan man heve blikket, se et videre perspektiv, knytte nye kontakter, få venner, endelig danse silent disco igjen, oppleve kultur og litteratur, bli matforgiftet, besøke nye bibliotek og ta med deg ideer fra hundrevis av postere og foredrag.

Rare books and special collections

Hege Stensrud Høsøien

Komiteen samler ledere og fagspesialister fra hele verden for å diskutere temaer som samlingspolitikk, kulturarv, formid-ling og sikkerhet. Komiteen har lagt ned mye arbeid i å utvikle og oversette en internasjonal standard for digitalisering av sjeldne bøker og manuskripter. Norge er et ungt land med en relativt liten samling sjeldne bøker og manuskripter, og samlingene kan best forståes i en større internasjonal sammenheng. For faglig utvikling og nettverksbygging er det nødvendig å orientere seg internasjonalt. Nasjonalbiblioteket teller ned til et stort jubileum: I 1519 utkom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bøkene ble trykket på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkes behov for en standardisert liturgi i Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene som norske. I 2019 kan vi dermed feire 500 års jubileum for den norske trykte boken. Jubileet skal feires med konferanse, utstilling, bokutgivelse, og en stor bibliografi over alle norske trykte bøker frem til 1850. Alle aktiviteter er også knyttet opp mot et stort
forskningsprosjekt kalt «Literary citizens of the world»,
finansiert av Forskningsrådet.
Nasjonalbiblioteket er også representert i den koordinerende
komiteen og i styret til CERL, Consortium of European Research Libraries, som har noe av det samme mandatet i europeisk sammenheng. I CERL leder Nasjonalbiblioteket også en gruppe for norske bibliotek.

Statistic and Evaluation

Svitlana Kolesnyk

Komiteen fremmer bruk av bibliotekstatistikk både for styring av bibliotek og for å vise bibliotekenes verdi utad. Komiteen består nå av 15 medlemmer fra 11 land. Vi gir blant annet ekspertbistand til prosjektet Library Map of the World og bidrar til utviklingen av WLIC-programmet.
Vi samarbeider om nasjonale bibliotekindikatorer. Norge utviklet nasjonale bibliotekindikatorer for universitets- og høyskolebibliotek i 2010. Sveits og Hong Kong er i ferd med å utvikle sine nasjonale bibliotekindikatorer. Vi utveksler erfaringer og samarbeider om dette.
Vi deler erfaringer når det gjelder ulike evalueringsmetoder. Vi jobber for å innhente kompetanse fra andre sektorer, som økonomi og juss, i evalueringen av bibliotekene.

Continuing Professional development and workplace learning

Almuth Gastinger

IFLA har endret livet mitt! Høres dette overdrevent ut? Kanskje, men for meg er det slik.
Siden jeg begynte å dra på IFLA-konferanser og jobbe på internasjonalt nivå har livet bare blitt rikere. Jeg har fått utallige venner fra mange forskjellige land, jeg har blitt inspirert, fått mange nye ideer til jobben min, blitt god i engelsk, fått større selvtillit, jeg har publisert mer og fått invitasjoner til å holde foredrag på internasjonale konferanser. Alt takket være IFLA!
Konferansen i 2017 var min trettende. I åtte år har hovedfokuset mitt vært på arbeidet i seksjonen for «Information
Literacy». I 2015 ble jeg valgt inn i «Standing committee for Continuing Professional development and Workplace Learning (CPDWL) section». Det betyr komitémøter, organisering og gjennomføring av seksjonens sesjoner på de årlige konferansene og jobbing med diverse prosjekter.
Jeg kan bare anbefale alle å dra på en IFLA-konferanse en gang for å oppleve selv hvor spennende det er.

Libraries for children and young adults

Jorun Systad

Seksjonen har eit prosjekt kalla «Sister Libraries» som vi no treng norske deltakarar til. Fagforbundet har som ein del av sitt internasjonale arbeid sponsa prosjektet i ei toårsperiode. Prosjektet søkjer å knytte kontakt mellom bibliotek og bibliotek-
organisasjonar over landegrensar, slik at dei kan utvikle partnarskap, utveksle synspunkt og erfaringar og utvikle felles program knytt til bibliotektenester for barn og ungdom. Samarbeid kan også omfatte utveksling av personell og andre kompetansehevande tiltak. Over 70 bibliotek frå 30 forskjellege land deltek i ordninga.
Sister Libraries manglar norske deltakarar i dag. Deltakarane kan være folkebibliotek, skulebibliotek eller organisasjonar som arbeider med bibliotektenester for barn og ungdom. Det er institusjonane som blir knytt saman, ikkje den einskilde
bibliotekar. Ordninga fungerer slik at biblioteka sjølv tar kontakt med eit potensielt søsterbibliotek etter at dei har registrert seg på nettsidene til IFLA. Ein kan få tilsend materiell frå seksjonen i IFLA, og dei kan hjelpe i prosessen.
Du kan lese meir om ordninga på ifla.org/node/1746. Eg vil svært gjerne høyre frå deg som lurer på om dette kan vere noko for ditt bibliotek. Ta kontakt med meg på Jorun.Systad@forde.kommune.no.

School Libraries

Hans Petter Storemyr

I seksjonen jobbes det med å utvikle retningslinjer for arbeid i skolebibliotek. I forkant av IFLA-konferansen i Wroclaw ble det avholdt et satelittmøte, som i stor grad handlet om IFLAs retningslinjer for arbeid i skolebibliotek. Disse er oversatt til norsk av Annike Selmer og Randi Lundwall.
Mange deltakere på satelittmøtet kom fra skolebiblioteksektoren i Polen, men det var nye representanter fra land i hele verden, selv om organisasjonen er dominert av Vest-Europa og USA. Det var interessant og nyttig å få eksempler fra ulike land gjennom erfaringsutvekslingen. Det er mange felles utfordringer for skolebiblioteksektoren. Gruppa mi jobbet med retningslinjer for fysiske og digitale ressurser og undervisningsopplegg i skolebiblioteket.
Skolebibliotekseksjonen var medansvarlig for to større sesjoner på IFLA-konferansen, om forholdet mellom skole og bibliotek, og om litteratur-formidling og lesestimulering. Jeg har deltatt på IFLA møtet tidligere, men det er første gang jeg har hatt et verv i en seksjon. Det var en stor fordel å ha oppgaver på IFLA for å bli kjent i seksjonen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *